RSS Feed

En frikjennelse og sinte demonstranter

Posted on

Det var rolig lenge. Så kom det en frikjennelse, og plutselig var det alt annet enn stille.

Frikjennelsen kom fra høyesterett og personene som plutselig ikke skulle stilles til ansvar lenger var tidligere president Hosni Mubarak og blant andre hans to sønner. 86-åringen var dømt til livstid for drap på demonstranter under revolusjonen i 2011. Frikjennelsen føltes for mange som et slag i ansiktet. Over 800 personer mistet livet under revolusjonen. Var det forgjeves? Skal ingen stilles til ansvar?

Folk var rasende, og igjen ble gatene fylt med demonstranter.

1000 demonstrerte mot Mubarak

Jeg var på trening, da det braket løs lørdag kveld. Personen på tredemøllen ved siden av meg pekte på tv-skjermen sin og deretter ut av vinduet. “Det er rett utenfor her,” sa han.

Da jeg var ferdig med økten min, greide ikke journalisten i meg annet enn å gå ned på plassen for å undersøke hva som sto på. Tahrir-plassen, der demonstrasjonene var hyppige under revolusjonen, var stengt av, så demonstrantene hadde samlet seg på Abdel Moneim Riyadh-plassen.

Jeg gikk også en tur innom Tahrir, for å kunne bekrefte at plassen virkelig var lukket. Ut fra hva jeg kunne se, var den sperret med både piggtråd, tanks og murer. (En hyggelig fyr mente å kunne vise meg en alternativ vei som var åpen, før vi “plutselig” havnet ved butikken hans. Der skulle han bare gi meg visittkortet sitt, før de skulle gi meg gaver for “good luck” (siden søsteren deres skulle gifte seg), før de “plutselig” skulle ha betalt. Jeg verken kjøpte eller tok i mot noe, for å si det sånn).

IMG_2372

Tahrir-plassen er stengt av, blant annet ved hjelp av tanks.

Tåregass vs. demonstranter

Tilbake på Abdel Moneim Riyadh var det dukket opp flere demonstranter, som ropte slagord og hyttet med nevene i luften. Også på broen over plassen var det i ferd med å fylle seg opp med mennesker, men fremdeles var stemningen rolig. Jeg gikk forbi flere militære kjøretøy og politibiler, og fikk følelsen av at politiet var i ferd med å ruste opp. Siden atmosfæren var lite amper, og det var flere andre kvinner der, gikk jeg etter hvert inn i folkemengden for å filme og ta noen bilder.

IMG_2394

Demonstrantene lar det være liten tvil om hva de mener om eks-president Mubaraks frifinnelse.

Plutselig endret stemningen seg og folk begynte å løpe. Jeg fant da ut at det var greit å komme meg på den andre siden av gjerdet. Der filmet jeg litt til, før jeg fant ut at det var best å komme seg unna før det ble farlig.

IMG_2385

Demonstrantene økte stadig i antall.

På vei hjem dro jeg innom en sjappe for å kjøpe meg litt mat. Mens jeg sto og ventet, kom det plutselig masse folk inn. En dame ble støttet opp av flere andre, hun var tydelig dårlig og det rant fra øynene hennes. Det betydde bare en ting: Tåregass. Like etter kom en fortvilet far med en liten gutt i armene. Han var også skadet av tåregassen, og folk begynte å hele vann i ansiktet hans for å hjelpe. “Nei, nei, nei!” ropte andre. Faren tok med seg gutten og løp videre. Deretter stengte de dørene til restauranten, slik at vi som var inne var beskyttet mot tåregassen. Portene var riktignok ikke stengt lenge, da maten min var klar (jeg hadde nesten glemt den) var de åpne igjen.

IMG_2399

Portene ble stengt da tåregassen kom.

“This way shooting”

Vel ute på gaten ser jeg rett på en soldat som sikter på en annen mann med et stort våpen. Jeg blir stående litt rådvill, for de befinner seg akkurat på den veien som fører til leiligheten min. “This way shooting, go that way,” sier en mann, og jeg følger rådet hans uten å mukke. Etter å ha kommet et stykke ned i veien, krysser jeg gaten i håp om å finne en alternativ rute hjem. Jeg spør om retningen, og en mann tilbyr seg å følge meg til jeg kjenner meg igjen. Jeg får inntrykk av at han er redd for å bli tatt for å være en spion (det er ikke uvanlig at utlendinger blir mistenkt for dette), og han forsvinner kjapt når jeg kan fortelle at jeg vet hvor jeg skal gå.

Vel hjemme er jeg ganske skjelven, og overbevist om at dette kommer til å ende stygt. Det endte heldigvis ikke så ille som fryktet. Det ble brukt løsskudd, vannkanoner og tåregass mot demonstrantene. To personer ble drept, ni ble skadet og et titalls demonstranter arrestert i løpet av kvelden.

I utgangspunktet kunne politiet ha arrestert alle de rundt 1000 demonstrantene som var samlet. I følge en av landets nye lover er det nemlig ikke lov å demonstrere lenger. Det vil si, det er lov, men da må du melde inn demonstrasjonen minst tre dager i forveien.

Så mye for ytringsfriheten.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: